Slik tenker vi om håndtering av avfallet
Det viktigste en kan gjøre for å ta vare på jordas ressurser, er å lage minst mulig avfall.
Sirkula tar hånd om avfallet etter det såkalte avfallshierarkiet. Det er en pyramide som viser prioriteringene i norsk avfallspolitikk og EUs miljøhandlingsprogram. Det bygger også på FNs bærekraftsmål §12 og 13.
De viktigste måtene å håndtere avfall på, er i toppen av pyramiden.
1. Avfallsreduksjon
I snitt kaster hver av oss her på Hedmarken nær et halv tonn avfall i året.
Det viktigste målet i avfallspolitikken er å få mindre avfall. Jo mindre vi bruker av jordas råstoffer, jo lenger varer de til glede for også de som er barn i dag. Vi har jo bare en jordklode å ta av.
Dine handlinger som forbruker er veldig viktig for å nå målet om mindre avfall. Du kan bidra ved å være bevisst og ikke kjøpe varer du ikke trenger. Spør deg selv i butikken - er denne tingen egentlig nødvendig?
Kanskje kan du låne eller leie noe i stedet? Eller hva med å bytte med andre?
Du kan også bidra ved å kjøpe produkter som varer lenge og kan repareres. Dette er også gode sparetips for lommeboka.
Ved innkjøp bidrar du i tillegg om du velger varer som er miljømerket og produsert på en miljøvennlig måte.
Dagens mål i avfallspolitikken er at veksten i mengde avfall som lages skal være lavere enn den økonomiske veksten. FNs bærekraftsmål §12 sier også at en må sørge for et ansvarlig forbruk og produksjon.
2. Ombruk
Det nest viktigste målet i avfallspolitikken er å bruke ting om att, framfor å kaste. Tingene du er lei, kan bli andres skatter. Slik varer tingene leeeenge, og færre råstoffer trengs hentes ut av naturen.
Du kan bidra ved å la være å kjøpe nye varer og i stedet kjøpe brukt via loppemarked, venner eller internett. Du kan selge eller gi bort når du ikke har bruk for ting mer.
3. Materialgjenvinning
Mål nummer tre er at materialer som er brukt en gang, kan brukes om igjen ved å gjenvinne materialene.
Du kan bidra ved å kildesortere alt avfall hjemme, på skolen og på arbeidsplassen. Det er kildesorteringen som gjør det mulig å gjenvinne materialer.
Ved å gjenvinne for eksempel:
- metaller slipper en utvinne nye metaller via gruvedrift
- plast slipper en utvinne olje som dagens barn kan få nytte av når de blir voksne
- organisk materiale slipper en utvinne stoffer som det er begrenset av, slik som fosfor
Målet i avfallspolitikken er at mengden avfall til gjenvinning skal være om lag 80 prosent.
Her ser du hva tingene blir til av nye ting i Sirkula
4. Energiutnyttelse
Ikke alt avfall kan kildesorteres, slik som for eksempel avfall hvor papir og plast ikke kan skilles fra hverandre til materialgjenvinning. Noen materialer er også så utslitt at materialene ikke kan brukes om igjen som f. eks utslitte klær. Da er det restavfall, og tiden er moden for å utnytte energien som er igjen, og få varme. Energi i restavfallet kan erstatte bruk av elektrisitet, olje og gass til oppvarming.
Du kan bidra til en bedre brenneprosess og renere miljø ved å kaste færrest mulig farlige stoffer som for eksempel elektriske ting, malingsrester, batterier o.l. i restavfallet.
Farlige stoffer må brennes i andre typer ovner enn for restavfallet, slik at det gasser og stoffer kan filtreres ut og behandles for seg. Lever derfor farlige avfall på gjenvinningsstasjonen, så holdes lufta, naturen og vannet vi lever av seg rent.
5. Deponering
Minst mulig avfall hører hjemme på deponi (fylling). Der blir det bare gravd ned, og derfor er dette siste prioritert i avfallshåndteringen.
Det eneste avfallet som deponeres (legges på fyllinga på Heggvin) fra husholdningene på Hedemarken i dag, er ikke-brennbart avfall og asken som blir igjen etter brenningen av restavfallet på Trehørningen.
Asken som blir igjen etter rensing av røyken på forbrenningsanlegget må håndteres strengt, og sendes til et spesielt deponi på Langøya ved Holmestrand.
Du kan bidra til at minst mulig avfall havner på deponi ved å minimere mengden restavfall.
Fra 1. juli i 2009 har det vært forbud å deponere avfall som er nedbrytbart, siden dette forurenser unødvendig mye.