Slik kaster du mindre mat

Du sparer tusenlapper og miljøet på å få mest mulig av maten i magen, i stedet for avfallet. Enkelt er det også.

I snitt kaster vi 40,3 kilo spiselig mat hver oss i året. Totalt kastes 400 000 tonn mat i Norge. Godt over halvparten av dette kastes hjemme.

Det er heldigvis enkelt å gjøre noe med!

Les om familien i Ringsaker som sparte mye med enkle grep, se familie i Hamar sine tips, eller en familie i Stanges gode råd.

Her er 10 tips på hvordan du kaster mindre:

1. Legg ikke ut på handletur på tom mage. Da havner mye uplanlagt i handleposen.
2. Planlegg. Se hva du har før du handler. Ta bilde av kjøleskap, skriv handleliste, eller bruk en av mange handlelisteapper som finnes. Se f. eks. din dagligvarebutikk, eller egne handlelister. Mange tilbyr ukeplaner med mengdeberegning, også kokker og influensere. 
3. Ha oversikt. Gi matvarene faste plasser, så holder du oversikt over hva du har til enhver tid. Ha gjerne en "spis meg først" boks eller plass.
4. Oppbevar riktig. Avkjøl restemat raskt og oppbevar den i tette bokser. Kjøleskapet bør være 2-4° C. Kjøtt og fisk bør ligge der det er kaldest. Og fryseren skal ha -18 ° C. Kjenn kjøleskapet ditt.
5. Bruk syn, lukt og smak for å sjekke om maten er holdbar. Mat som er merket ”best før” kan vanligvis spises etter angitt dato. Det du skal være forsiktig med, er mat merket “siste forbruksdag”, som kjøtt, fisk og lett bedervelig mat. Mer om holdbarhet for ulike mattyper fås hos matvett.no.
6. Ha restedag(er) på ukeplanen, og utnytt matrestene i nye retter, enten til kvelds, ny middag eller lunsj. Ha nødvendige basisvarer som mel, egg og pasta tilgjengelig. 
7. Frys ned matvarer og evt. rester i tide, og i passe store porsjoner. Husk å merke med hva og dato. Da unngår du en fryser full av "ufo-er" som blir for gamle. Kjøper du i store kvanta, del opp og ha i mindre bokser som evt. fryses ned. Det er smart å dele opp brød og fryse det i porsjoner, så blir det ikke fort tørt.
8. Beregn riktig. Det blir som regel nok. Mål opp noen ganger etter porsjonsberegning, og bruk samme målebeger så husker du hva som trengs. Blir noen sultne etter middagen, ha f. eks. et eple, en yoghurt eller brødskrive på lur.
9. Lytt til erfarne restebrukere. Det finnes mange, gode resteoppskrifter på www.matvett.no. Se også f. eks. @matvett ,  @spisoppmaten , @fattig.student/sulten, @krisslovesfood  på Instagram.
10. Kjøp smart og gjerne kortreist. Du kan spare penger ved å kjøpe mat som har kort holdbarhet, eller lokalt hos produsenter med kroker og former som dagligvarebutikkene ikke er glad i. Sjekk f. eks. ut appene: Throw no more, Too good to go, Fuud (med mulighet til å legge ut f. eks. bær/epler som andre kan plukke i din hage).

Vinnere av quiz på Midt i matfatet

Vi deltok med matkastebordet og quiz på messa Midt i matfatet, i Hamar i september. 

Her er vinnere av quizen:

Boka "Sykt billig" - Oskar Otnes-Høines

Boka "Sparekokeboka" - Joakim W. Rørdam

Boka "Spis opp maten" - Amalie Palerud