Alunskifer og deponi
På Heggvin er det et deponi for alunskifer. Hva er det og hvorfor?
Hva er alunskifer og hva kan være skadelig med den?
Alunskifer er en type bergart som fra naturens side kan være lavradioaktivt og gi fra seg radon.
Radon er en usynlig og luktfri gass, som dannes kontinuerlig i jordskorpa. Utendørs vil radonkonsentrasjonen være lav. Helsefare oppstår først når gassen siver inn og oppkonsentreres i vårt innemiljø, som inne i hus som står på alunskifer.
Alunskifer har et potensial til å danne syre. Ved sprenging eller graving i alunskifer kan massene over tid reagere med luft og gi sur avrenning som svovelsyre. Syren kan så etter hvert løse ut tungmetaller i alunskiferen. Det gir et mulig forurensningsproblem. Derfor er det strenge krav ved håndtering av alunskifer.
Hvor finnes det alunskifer?
Det er mye alunskifer på Hedmarken og Mjøsregionen.
Kart som viser forekomst av alunskifer i Mjøsregionen. Kilde: Statens Strålevern og NGU
På landsbasis finnes alunskifer i hovedsak i gamle Akershus, Buskerud, Oslo og Innlandet.
Hvorfor tas det imot alunskifer på Heggvin?
Første tanke om å ta imot alunskifer på Heggvin dukket opp rundt 2011. På tomta til det nye kulturhuset i Hamar var det alunskifer som måtte behandles forsvarlig. Spørsmålet var om vi kunne ta imot det på Heggvin? Samtidig startet mange vegutbygginger i alunskiferområde på Hedmarken, som ny E6 og riksveg 25.
Sirkula hadde plass til dette ved siden av det eksisterende deponiet på Heggvin. 1. februar 2018 ble alunskiferdeponiet åpnet.
Hvordan er alunskiferdeponiet laget?
Siden alunskifer kan være skadelig for miljøet, er det veldig strenge krav til slike typer deponi. Deponiet er derfor godkjent av både Statsforvalteren som forurensningsmyndighet og Statens Strålevern. Det kontrolleres jevnlig av Statsforvalteren i Innlandet.
Blant annet må bunnen være helt tett, og det må være full kontroll på vannet som kommer dit via nedbør. Det gjøres ved å lage en flat, stor grop, også kalt celle, som dekkes med forskriftsmessig solid duk i bunn og på sidene for oppsamling av vann. Alunskiferen legges i denne gropa og dekkes lagvis til med tett masse slik at skiferen komprimeres og luft ikke kommer til. Når luft ikke kommer til, får en ikke forurensingsproblem ved nedbør.
Nedbør som faller ned på deponiet ledes ned i tette rensedammer. Dette vannet kontrolleres ukentlig for miljøgifter, før det kan ledes videre på det kommunale avløpsnettet.
Er det samme problem med søppelgasser på Heggvin som de har hatt på Lillestrøm?
Alunskiferdeponiet har ikke disse gassene som har skapt problemer på det gamle søppeldeponiet i Brånåsdalen i Lillestrøm siste år, som er mye omtalt i media.
På Lillestrøm er boliger bygget oppe på et gammelt deponi. Før kastet en alt mulig på deponi, eller fyllinga som en gjerne sa før. Ting som var laget av organisk materiale, som treverk, klær, papp etc. brytes etter hvert ned. Da dannes drivhusgassen metan. I et alunskiferdeponi er det ikke slik organisk materiale.
Hva er historien om Heggvin?
Heggvin ble etablert i 1988, da de gamle fyllingene (deponiene) på Hedmarken hadde begynte å bli fulle. De første årene ble alt kastet der, før en på midten av 90-tallet startet med å sortere forskjellig avfall for å lage nye ting av det, og vi fikk småsamlere og ulike dunker hjemme.
Ikke brennbare ting som porselen, murstein, avløpsrør i stein er av det som kastes/deponeres på Heggvin i dag.
I dag legges bare det som ikke kan brukes til nye ting eller varme på den delen som definieres som næringsdeponiet på Heggvin (andre del er alunskiferdeponiet). Slik som ikke-brennbare ting: utslitte porselensdoer, isolasjon, murstein, asbest og asken som blir igjen når restavfallet brennes. Dette dekkes til når det legges der.
Det er lagt rør som samler opp gass i deponiet hvor det ligger gamle ting som er laget av organisk materiale. Gassen ledes til en gassturbin som brenner metangassen slik at den omgjøres til mindre miljøskadelig CO2 samtidig som en kan utnytte varmen.
Etter hvert som det gamle deponiet har vært fylt opp, dekkes det endelig til med tett duk for å unngå avrenning. Siste år har vi testet å så blomstereng oppe på dette:
Enga er bra for bier og insekter, samtidig som den bidrar til å holde på jorda og vannet ved styrtregn etc..